<![CDATA[Nyttigviten - Innvandring]]>Mon, 01 Feb 2016 03:08:09 +0100Weebly<![CDATA[Islam - en fredens religion?]]>Sun, 14 Jul 2013 10:35:20 GMThttp://www.nyttigviten.no/innvandring/islam-forskjellige-mter-tolke Det hevdes at Islam er «religion of peace». Det er ikke alle som forstår dette, spesielt ikke de som har lest Koranenen og hadithene + sett på hvordan Islam praktiseres i muslimske land. 

Anne-Marie Waters - ikke en fredens religion

Shoiab Sultan har en fredfull tilnærming 

Picture
– Hvem er Gud?

– Jeg ser på Gud som en kraft i verden, som inviterer til noe godt. Og mennesker med sin frie vilje har mulighet til å velge dette gode, eller la være. En jødisk rabbiner skrev en gang at religion handler om hvordan vi behandler hverandre. Alt annet er kommentarer.

Les artikkelen i Vårt Land.




]]>
<![CDATA[Oppdragelse i muslimske miljøer]]>Mon, 01 Jul 2013 09:42:08 GMThttp://www.nyttigviten.no/innvandring/oppdragelse-i-muslimske-miljerUtenlandske gutter i det nye Norge
Vi leser om gjenger i Groruddalen som trakasserer norske gutter, innvandrergjenger som er voldelige og om tilsynelatende «veltilpassede» gutter som plasserer bomber i Boston. Og alle spør seg – hvordan kan dette skje?

Hva er grunnen til at fengslene fylles opp av muslimske unge menn? Hva er grunnen til at innvandrerungdom tenner på biler og vandaliserer? Det kan da vel ikke ha noe å gjøre med oppdragelsen? Eller hva?
Definisjon av «muslimer» i denne artikkelen
Person med muslimsk tro som er oppdratt i et hjem som er preget av verdier som man har i stammesamfunn.

Psykologen Nicolai Sennels har forsket på dette
Han skriver om den muslimske mentaliteten i sin bok «Among Criminal Muslims. A Psychologist’s Experiences from the Copenhagen Municipality.» 

Han blir intervjuet av Robert Spencer på Avpixlat.

Vi blir oppdratt svært forskjellig
Vi som er oppdratt i den norske kulturen, er opplært til å gå i oss selv. Dersom vi gir andre skylden, oppfattes vi som umodne. Vi blir opplært til å vise hensyn, være beskjedne, ansvarlige og tolerante.  Det å hisse seg opp når man blir kritisert, blir sett på som et svakhetstrekk. Er man uenig, skal man diskutere for å komme til enighet. Vi slår ikke. 

Oppdragelsen i mange andre kulturer er annerledes. Man diskuterer ikke med barn, man forklarer heller ikke. Man slår gjerne. Gjennom oppdragelsen blir barna altså opplært til at uenighet løses best med vold. Ayyan Hirsi Ali skrev om sin oppdragelse i Somalia. Hun ble slått hvis hun var vitebegjærlig. Hun ble slått hvis hun stilte spørsmål ved vedtatte sannheter. Hun ble slått hvis hun ikke adlød. Hun fikk lære at man må slå først, hvis man følte seg truet. Ellers var man ikke verdt noe. 

Da hun var liten, lokket broren henne inn på et do, og kastet henne nedi dette. Da var det hun som fikk kjeft. Tenk å være så dum at du stolte på noen(!) Tillitt måtte avlæres. 

Mange innvandrere betrakter vold som et tegn på styrke
Sennels sier i intervjuet:
«I Danmark er ca 10 % av befolkningen muslimsk. I ungdomsfengslene er 70 % av de innsatte muslimer. […] I vesten er vi oppdratt til se på sinne som et tegn på svakhet, maktesløshet og mangel på selvkontroll. «Store hunder bjeffer ikke», som vi sier i Danmark. I den muslimske kulturen blir sinne sett som et tegn på styrke. For muslimer er det å være aggressiv i seg selv et argument, og en måte å få respekt på.»

Har ikke muslimer empati?
Sennels påpeker at når det tegnes et fiendebilde av andre, reduseres empatien.

«Først og fremst lærer de muslimske skriftene at det er legitimt å angripe og plyndre ikke-muslimer. Den muslimske kulturens nedsettende holdning til ikke-muslimer er det samme som krigspropaganda. Når man gjentatte ganger blir fortalt hvor ond, sjofel og uverdig fienden er, reduseres empatien mens aggresjonen øker. Terskelen for å skade det som oppfattes som fiendtlig, synker.»

Hvordan ser vi på respekt?
Respekt og ære er meget sentrale verdier i den muslimske kulturen. Tap av anseelse er så ødeleggende, at man er villig til å drepe sin barn for å gjenopprette sin ære. 

I vesten tenker vi at respekt er noe man må gjøre seg fortjent til. Respekt er viktig for oss også, men ikke på samme måte.

Sennels sier videre:
«De fleste muslimer kan ikke vinne vår respekt. Deres umodne oppførsel, deres mangel på bidrag til samfunnet og deres mangel på suksess, gjør dem til de virkelige taperne i våre øyne. Det er heller ikke lett å tilhøre Allahs utvalgte folk, antatt å være bedre enn alle andre, når realitetene er annerledes. De føler at de bare kan oppnå respekt ved å spre frykt og terror. »

Er muslimer fokusert på at andre har skylden?
Går vi inn i en bokhandel i Norge, ser vi hyllemeter på hyllemeter med selvhjelpsbøker der vi kan lære hva vi selv kan gjøre for å få et godt liv. Når noe går galt, vil en moden person først se på hvordan han selv har bidratt til situasjonen.

Sennels forteller at muslimer har en tendens til å skylde på andre.
«Enkeltindividet er underlagt klanen og dens tradisjoner. Det blir lite rom for individuell frihet. Deres bruk av uttrykket inshallah («hvis Allah vil det slik») i diskusjoner om fremtiden, forsterker et inntrykk av at de ikke har styring selv. Uavhengig initiativ blir ofte straffet veldig hardt. Dette former deres måte å tenke og betyr at når noe går galt, er skyldes det alltid noen andre eller situasjonen.»

Han nevner et eksempel fra et rollespill. «Nå får jeg lyst til å slå», sier den innsatte. «Det er fordi han irriterer meg». Altså er det «den andres skyld» – og den innsatte selv aner ikke hvordan han skal kunne håndtere situasjonen på en annen måte.

Kort oppsummert, sier Sennels :
«Alt i alt, utdannes folk i Vesten til å være vennlige, selvsikre, ansvarlige og tolerante mens muslimer læres opp til å være aggressive, usikre, uansvarlige og intolerante.»

Hva kan vi i vesten gjøre?
Nicolai Sennels sier:
«Det byr oss dessverre i mot, men vi i Vesten må forlate vår ydmyke måte å kommunisere på hvis vi skal ha en sjanse til å kommunisere med det muslimske samfunnet. Ellers vil vi ikke oppnå respekt.»

Han påpeker også at vi bør konfrontere dem med deres barnslige oppførsel. Vi i vesten har så lett for å unnskylde vår oppførsel når muslimene overreagerer. 

Sennels påpeker også at gutter med aggresjonsproblemer, har det forferdelig vanskelig. De er utsatt for depresjoner, sover dårlig om nettene osv. 
]]>
<![CDATA[Er innvandring et overgrep?]]>Sun, 23 Jun 2013 07:51:17 GMThttp://www.nyttigviten.no/innvandring/alternativtperspektiv Har vi mennesker så forskjellig utrustning, at vi gjør mennesker en urett når vi flytter dem fra den ene siden av kloden til den andre? Hvordan gikk det da indianerne ble påtvunget en vestlig livsstil? Gjør vi samme urett mot innvandrerne når vi «lokker» dem til vesten?

Forskjellig typer intelligens
Vi trenger en annen sort intelligens i stammesamfunn enn i teknisk utviklede «individualiserte» samfunn. Dette kan måles i IQ-tester, og siden vi i vesten har en tendens til å betrakte vår måte å tenke på som overlegen, ønsker vi ikke å «vite» noe om IQ-forskjeller mellom raser eller etniske grupper. Vi vil helst ikke at IQ-forskjellene skal være genetiske, fordi vi forveksler likhet med likeverd.

Når vi ser på indianerne, arboriginerne, eskimoene o.l., så førte det ikke med seg noe godt å påtvinge dem et vestlig levesett. Deres måte å tenke på, fungerte godt i deres vante omgivelser. De hadde mye kunnskap og mange ferdigheter som ikke ble verdsatt i den vestlige kulturen, og hjernen deres var kanskje heller ikke designet for å ta til seg vestlig kunnskap.

Genetiske forskjeller – Darwin
De som får brakt sine gener videre, er de som er best tilpasset omgivelsene. I Afrika var det de som f.eks. hadde mørk hud, mens i vesten var det de med lys hud. Har vi lys hud i solfattige omgivelser, vil kroppen kunne danne D-vitaminer slik at knoklene blir kraftige. 

Intelligensen har nok utviklet seg på samme måte. Jeg innbiller meg at de indianerne som hadde en intelligens som kunne måle retninger, huske hvordan dyr oppfører seg o.l., var de som førte flest gener videre. I Norge var det kanskje de som klarte å tenke ut hvordan man kunne bygge gode bosteder som kunne beskytte mot kulde og holde i vinterstormer, de som klarte å tenke framover og samle mat til karrige tider, som var de genetiske vinnerne. 

Hva skjer når vesten får mange innvandrere som genetisk sett ikke er tilpasset et høyteknologisk samfunn? Hvordan skal vi håndtere dette? Hvordan kan vi forvente at etterkommerne deres vil kunne ta del i det høyteknologiske samfunnet vi lever i?

Forskjellig innstilling til arbeid
I vesten «lever vi for å jobbe» mens man i andre kulturer gjerne «jobber for å leve». Kravet til materiell velstand er ødeleggende for kloden samtidig som alt stresset ikke gjør oss lykkeligere.

Innvandrere som kommer fra mer tilbakelente kulturer, vil ikke ha samme innstilling til arbeid som urinvånerne, samtidig som både de og vi ønsker at de skal få noenlunde samme levestandard som oss. 

Forskjellig kompetanse
I Norge kreves det utdanning til de fleste jobber, og det er visstnok bare 3,2 % av jobbene som kan tilbys ufaglærte. I EU som helhet er det ca 17 % av jobbene som passer for ufaglærte. Mange innvandrere har ikke formell utdanning, og i Tyskland skårer selv 3. generasjons innvandrere dårligere på PISA-testene enn etnisk tyske. 

Er det en «misgjerning» mot innvandrerne å velge å hjelpe dem til vesten i stedet for å hjelpe dem i sine nærmiljøer der de er bedre tilpasset levesettet?

Vi ser tydelig at det å presse en vestlig livsstil på indianerne, eskimoene og arobiginerne var en «forbrytelse», men er det et like stor svik mot en del ikke-vestlige innvandrere?

]]>
<![CDATA[Har høyresiden noe å lære meg?]]>Sun, 23 Jun 2013 06:52:12 GMThttp://www.nyttigviten.no/innvandring/har-hyresiden-noe-lre-megAvisinnlegg i Stavanger Aftenblad
Har høyresiden noe å lære meg om innvandring?

Jeg har alltid ledd litt hånlig av Frps utspill både når det gjelder innvandring. Siden jeg ønsker å være solidarisk med de svake, har jeg tenkt at venstresiden fører den beste politikken. Jeg har også regnet med at samfunnet vårt ville bli kulturelt beriket av andre kulturer, og at et velfungerende «multikulturelt samfunn» var mulig å oppnå. Samtidig trodde jeg at vi hadde all verdens muligheter til å bidra til å redde verden.
Jeg har foraktet innvandringskritiske røster, og må innrømme at jeg rett og slett har følt meg litt moralsk overlegen!  Har jeg vært for naiv?

Det er kanskje ikke de svakeste som får hjelp?

Ifølge UNHCR kan en reise fra for eksempel Afghanistan til Norge koste rundt $15 000. De fleste må bruke menneskesmuglere for å komme hit. Mange har betalt ekstra for å få «gode» historier å fortelle, og de fleste har ikke legitimasjon. Vet vi hvem de er?

Er det de meste trengende som får opphold?

Mange innvandrere (for eksempel ca 70% av pakistanerne) arrangerer ekteskap med slektninger i opprinnelseslandet. Noen (mange?) gjør dette for at slektninger skal få visum.

Brukes våre penger fornuftig?

Det å hjelpe de svakeste som bor i flyktningeleirer, koster en brøkdel av prisen av det som det koster å bosette en flyktning her i Norge. 

Blir vi kulturelt beriket?

Den norske kulturen må fortone seg som både skremmende og dekadent for mange innvandrere, og da er det ikke merkelig at en del ikke ønsker å bli en del av det store «Vi». De fleste trives best med dem som er like dem selv. Det er også vanskelig å komme seg i jobb. Dermed blir integrering mye vanskeligere enn jeg i min naivitet hadde forestilt meg. 

Jeg begynner å innse at drømmen om et velfungerende multikulturelt samfunn er en utopi. Vi må bruke kreftene til å få et allerede segregert samfunn til å fungere best mulig.

Har vi råd til en fortsatt stor innvandring?

Finansavisen har publisert et innvandrerregnskap basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Dersom ikke-vestlig innvandring fortsetter på samme nivå som de siste 5 årene, vil kostnadene bli 4100 mrd kroner fram til år 2100. (tilsvarer størrelsen på dagens Statens Pensjonsfond + verdien av statens Statoil-aksjer). Tallene forutsetter at innvandrernes etterkommere får en økonomisk adferd som den øvrige befolkningen, noe de p.t. ikke har.

Går det an å være en innvandringskritisk sosialist?

Det går godt an å være for solidaritet, men kritisk til mengden innvandring. I land med stor innvandring, etableres det enklaver der innvandrere selv må ha det veldig vanskelig. Skal vi unngå dette i Norge, må vi løse de utfordringene vi har før vi evt. ønsker mange flere innvandrere velkommen.

Vi må verne om velferdsstaten. Dersom Norge ikke fortsatt kan være et velfungerende velferdssamfunn, vil vi ha lite å tilby de de aller svakeste i årene framover. 

Mine ønsker for framtiden

Bør det ikke være mulig for politikere å enes om å føre en politikk der vi kan overlevere en velferdsstat sånn noenlunde slik vi kjenner den i dag til våre barn og barnebarn? 
]]>