Nyttig viten om kulturer
I debatten omkring radikalisering, pekes det ofte på at mange muslimer med innvandrerbakgrunn føler seg marginaliserte. De føler at de ikke blir aksepterte av storsamfunnet, og de føler at samfunnet skylder dem noe. De legger skylden på andre for at de selv ikke klarer å fungere i samfunnet. Noen er tilsynelatende velfungerende før de snur ryggen til de vestlige verdiene.
Er det den kollektivistisk orienterte kulturen som får innvandrere til å rette aggresjon og/eller anklager mot andre? Les mer |
Vi var mange som hadde tro på et såkalt «fargerikt fellesskap» der de mange spennende kulturmøtene ville resultere i at det norske samfunnet ble enda mer tolerant og åpent. Vi så fram til et samfunn der vi kunne lære av andre kulturer og utvikle oss i en positiv retning.
Men hva skjer egentlig når veldig forskjellige kulturer møtes? Vil en utveksling av kulturelle uttrykk og verdier finne sted, eller vil den andre kulturen framstå som så fremmed og skremmende at man i stedet trekker seg tilbake? Les mer |
SpråkinnlæringHvorfor gjør mange flerspråklige barn det dårligere på skolen enn barn som bare kan majoritetsspråket når de begynner på skolen. Det skal jo være så berikende å kunne flere språk? Eller er det ikke slik?
Flerspråklige barn er likevel ikke flinkere enn andre En forskningsgruppe ved Universitetet i Tromsø skriver: «De [flerspråklige barn] er ofte også bedre enn enspråklige til å gjøre flere ting samtidig (‘multitasking’), til å fokusere oppmerksomheten på noe, de lærer ofte å lese tidligere og de er ofte flinkere til å lære nye språk. Dette betyr at... Les mer |
Nye verktøy trengs
«Hvis det eneste redskapet du har er en hammer, vil ethvert problem se ut som en spiker.» Vi henger altså fast i gamle handlingsmønstre og analyserer problemene med en tankemåte som er tilpasset et mer homogent samfunn.
[...] Hvordan er det så i de landene som er preget av en kollektivistisk oppdragelse og der islam er religionen? Der lærer ikke barn å bli selvstendige. De er en del av familien og skal følge tradisjonen, Allah og det øvrigheten i slekten ønsker. Det å ha selvstendige meninger, kan bli slått hardt ned på. Les mer |
Meget er forskjelligDen velkjente barnesangens refreng lyder i hodet mitt mens jeg leser om somaliere – den innvandrergruppen som befinner seg kulturmessig og verdimessig lengst fra nordmenn.
Vi mennesker utvikler strategier som gjør at vi kan mestre våre omgivelser. Hvis man lever i et karrig og krigersk ørkensamfunn vil man ha helt andre verdier og normer enn om man er oppvokst i fredelige Norge. Man finner vel ikke to samfunn som er mer forskjellige enn det somaliske og det norske? Vi med vårt feminine, gjennomregulerte jantelov-samfunn, og somalierne som kommer fra et land der staten har brutt sammen, og der ingen bøyer seg for andre enn Allah. Les mer |
PlanleggingI vårt moderne samfunn tenker vi framover. Vi planlegger for eksempel å ta en utdanning slik at vi kan få en jobb vi vil trives med. Deretter kan vi kjøpe drømmehuset og få de barna vi ønsker osv.
I mange kulturer er en slik tankegang fremmed. De lever i nuet og planlegger ikke noe særlig. I rapporten «Somaliere i Norge – noen erfaringer» skriver forfatterne: For ansatte i det offentlige som skal møte nyankomne somaliere er det en utfordring å forstå at for mange er det å planlegge framtiden på den måten vi gjør noe nytt og uforståelig, og at det offentliges krav om handlings- og kvalifiseringsplaner lett framstår som irrelevant. Les mer |