Er det for vanskelig å endre sine grunnholdninger? Forblir vi den vi er oppdratt til å være, med små justeringer underveis i livet? Jeg bruker en analogi for å illustrere mitt poeng.
Jeg er ikke vegetarianer, men jeg har flere venner som er vegetarianere. De poster stadig vekk bilder på Facebook av husdyr som lider, og jeg blir opprørt ved synet. I neste øyeblikk er det glemt, og jeg langer i meg en saftig biff. Siden jeg har vokst opp i en kultur der det er greit å holde dyr innesperret for så å spise dem, fortsetter jeg med dette. Mine venner er selvsagt frustrerte over at deres holdningskampanje ikke har noen virkning.
Jeg setter selvsagt meg og mine behov øverst. Det kan jeg gjøre i trygg forvissning om at jeg ikke blir fordømt. I min kultur er det nemlig helt greit å være kjøttspiser, så hvorfor skal jeg foreta endringer? Jeg verdsetter dessverre ikke dyr nok til å endre atferd.
Jeg er ikke vegetarianer, men jeg har flere venner som er vegetarianere. De poster stadig vekk bilder på Facebook av husdyr som lider, og jeg blir opprørt ved synet. I neste øyeblikk er det glemt, og jeg langer i meg en saftig biff. Siden jeg har vokst opp i en kultur der det er greit å holde dyr innesperret for så å spise dem, fortsetter jeg med dette. Mine venner er selvsagt frustrerte over at deres holdningskampanje ikke har noen virkning.
Jeg setter selvsagt meg og mine behov øverst. Det kan jeg gjøre i trygg forvissning om at jeg ikke blir fordømt. I min kultur er det nemlig helt greit å være kjøttspiser, så hvorfor skal jeg foreta endringer? Jeg verdsetter dessverre ikke dyr nok til å endre atferd.