Utenlandske gutter i det nye Norge
Vi leser om gjenger i Groruddalen som trakasserer norske gutter, innvandrergjenger som er voldelige og om tilsynelatende «veltilpassede» gutter som plasserer bomber i Boston. Og alle spør seg – hvordan kan dette skje?
Hva er grunnen til at fengslene fylles opp av muslimske unge menn? Hva er grunnen til at innvandrerungdom tenner på biler og vandaliserer? Det kan da vel ikke ha noe å gjøre med oppdragelsen? Eller hva?
Vi leser om gjenger i Groruddalen som trakasserer norske gutter, innvandrergjenger som er voldelige og om tilsynelatende «veltilpassede» gutter som plasserer bomber i Boston. Og alle spør seg – hvordan kan dette skje?
Hva er grunnen til at fengslene fylles opp av muslimske unge menn? Hva er grunnen til at innvandrerungdom tenner på biler og vandaliserer? Det kan da vel ikke ha noe å gjøre med oppdragelsen? Eller hva?
Definisjon av «muslimer» i denne artikkelen
Person med muslimsk tro som er oppdratt i et hjem som er preget av verdier som man har i stammesamfunn.
Psykologen Nicolai Sennels har forsket på dette
Han skriver om den muslimske mentaliteten i sin bok «Among Criminal Muslims. A Psychologist’s Experiences from the Copenhagen Municipality.»
Han blir intervjuet av Robert Spencer på Avpixlat.
Vi blir oppdratt svært forskjellig
Vi som er oppdratt i den norske kulturen, er opplært til å gå i oss selv. Dersom vi gir andre skylden, oppfattes vi som umodne. Vi blir opplært til å vise hensyn, være beskjedne, ansvarlige og tolerante. Det å hisse seg opp når man blir kritisert, blir sett på som et svakhetstrekk. Er man uenig, skal man diskutere for å komme til enighet. Vi slår ikke.
Oppdragelsen i mange andre kulturer er annerledes. Man diskuterer ikke med barn, man forklarer heller ikke. Man slår gjerne. Gjennom oppdragelsen blir barna altså opplært til at uenighet løses best med vold. Ayyan Hirsi Ali skrev om sin oppdragelse i Somalia. Hun ble slått hvis hun var vitebegjærlig. Hun ble slått hvis hun stilte spørsmål ved vedtatte sannheter. Hun ble slått hvis hun ikke adlød. Hun fikk lære at man må slå først, hvis man følte seg truet. Ellers var man ikke verdt noe.
Da hun var liten, lokket broren henne inn på et do, og kastet henne nedi dette. Da var det hun som fikk kjeft. Tenk å være så dum at du stolte på noen(!) Tillitt måtte avlæres.
Mange innvandrere betrakter vold som et tegn på styrke
Sennels sier i intervjuet:
«I Danmark er ca 10 % av befolkningen muslimsk. I ungdomsfengslene er 70 % av de innsatte muslimer. […] I vesten er vi oppdratt til se på sinne som et tegn på svakhet, maktesløshet og mangel på selvkontroll. «Store hunder bjeffer ikke», som vi sier i Danmark. I den muslimske kulturen blir sinne sett som et tegn på styrke. For muslimer er det å være aggressiv i seg selv et argument, og en måte å få respekt på.»
Har ikke muslimer empati?
Sennels påpeker at når det tegnes et fiendebilde av andre, reduseres empatien.
«Først og fremst lærer de muslimske skriftene at det er legitimt å angripe og plyndre ikke-muslimer. Den muslimske kulturens nedsettende holdning til ikke-muslimer er det samme som krigspropaganda. Når man gjentatte ganger blir fortalt hvor ond, sjofel og uverdig fienden er, reduseres empatien mens aggresjonen øker. Terskelen for å skade det som oppfattes som fiendtlig, synker.»
Hvordan ser vi på respekt?
Respekt og ære er meget sentrale verdier i den muslimske kulturen. Tap av anseelse er så ødeleggende, at man er villig til å drepe sin barn for å gjenopprette sin ære.
I vesten tenker vi at respekt er noe man må gjøre seg fortjent til. Respekt er viktig for oss også, men ikke på samme måte.
Sennels sier videre:
«De fleste muslimer kan ikke vinne vår respekt. Deres umodne oppførsel, deres mangel på bidrag til samfunnet og deres mangel på suksess, gjør dem til de virkelige taperne i våre øyne. Det er heller ikke lett å tilhøre Allahs utvalgte folk, antatt å være bedre enn alle andre, når realitetene er annerledes. De føler at de bare kan oppnå respekt ved å spre frykt og terror. »
Er muslimer fokusert på at andre har skylden?
Går vi inn i en bokhandel i Norge, ser vi hyllemeter på hyllemeter med selvhjelpsbøker der vi kan lære hva vi selv kan gjøre for å få et godt liv. Når noe går galt, vil en moden person først se på hvordan han selv har bidratt til situasjonen.
Sennels forteller at muslimer har en tendens til å skylde på andre.
«Enkeltindividet er underlagt klanen og dens tradisjoner. Det blir lite rom for individuell frihet. Deres bruk av uttrykket inshallah («hvis Allah vil det slik») i diskusjoner om fremtiden, forsterker et inntrykk av at de ikke har styring selv. Uavhengig initiativ blir ofte straffet veldig hardt. Dette former deres måte å tenke og betyr at når noe går galt, er skyldes det alltid noen andre eller situasjonen.»
Han nevner et eksempel fra et rollespill. «Nå får jeg lyst til å slå», sier den innsatte. «Det er fordi han irriterer meg». Altså er det «den andres skyld» – og den innsatte selv aner ikke hvordan han skal kunne håndtere situasjonen på en annen måte.
Kort oppsummert, sier Sennels :
«Alt i alt, utdannes folk i Vesten til å være vennlige, selvsikre, ansvarlige og tolerante mens muslimer læres opp til å være aggressive, usikre, uansvarlige og intolerante.»
Hva kan vi i vesten gjøre?
Nicolai Sennels sier:
«Det byr oss dessverre i mot, men vi i Vesten må forlate vår ydmyke måte å kommunisere på hvis vi skal ha en sjanse til å kommunisere med det muslimske samfunnet. Ellers vil vi ikke oppnå respekt.»
Han påpeker også at vi bør konfrontere dem med deres barnslige oppførsel. Vi i vesten har så lett for å unnskylde vår oppførsel når muslimene overreagerer.
Sennels påpeker også at gutter med aggresjonsproblemer, har det forferdelig vanskelig. De er utsatt for depresjoner, sover dårlig om nettene osv.
Person med muslimsk tro som er oppdratt i et hjem som er preget av verdier som man har i stammesamfunn.
Psykologen Nicolai Sennels har forsket på dette
Han skriver om den muslimske mentaliteten i sin bok «Among Criminal Muslims. A Psychologist’s Experiences from the Copenhagen Municipality.»
Han blir intervjuet av Robert Spencer på Avpixlat.
Vi blir oppdratt svært forskjellig
Vi som er oppdratt i den norske kulturen, er opplært til å gå i oss selv. Dersom vi gir andre skylden, oppfattes vi som umodne. Vi blir opplært til å vise hensyn, være beskjedne, ansvarlige og tolerante. Det å hisse seg opp når man blir kritisert, blir sett på som et svakhetstrekk. Er man uenig, skal man diskutere for å komme til enighet. Vi slår ikke.
Oppdragelsen i mange andre kulturer er annerledes. Man diskuterer ikke med barn, man forklarer heller ikke. Man slår gjerne. Gjennom oppdragelsen blir barna altså opplært til at uenighet løses best med vold. Ayyan Hirsi Ali skrev om sin oppdragelse i Somalia. Hun ble slått hvis hun var vitebegjærlig. Hun ble slått hvis hun stilte spørsmål ved vedtatte sannheter. Hun ble slått hvis hun ikke adlød. Hun fikk lære at man må slå først, hvis man følte seg truet. Ellers var man ikke verdt noe.
Da hun var liten, lokket broren henne inn på et do, og kastet henne nedi dette. Da var det hun som fikk kjeft. Tenk å være så dum at du stolte på noen(!) Tillitt måtte avlæres.
Mange innvandrere betrakter vold som et tegn på styrke
Sennels sier i intervjuet:
«I Danmark er ca 10 % av befolkningen muslimsk. I ungdomsfengslene er 70 % av de innsatte muslimer. […] I vesten er vi oppdratt til se på sinne som et tegn på svakhet, maktesløshet og mangel på selvkontroll. «Store hunder bjeffer ikke», som vi sier i Danmark. I den muslimske kulturen blir sinne sett som et tegn på styrke. For muslimer er det å være aggressiv i seg selv et argument, og en måte å få respekt på.»
Har ikke muslimer empati?
Sennels påpeker at når det tegnes et fiendebilde av andre, reduseres empatien.
«Først og fremst lærer de muslimske skriftene at det er legitimt å angripe og plyndre ikke-muslimer. Den muslimske kulturens nedsettende holdning til ikke-muslimer er det samme som krigspropaganda. Når man gjentatte ganger blir fortalt hvor ond, sjofel og uverdig fienden er, reduseres empatien mens aggresjonen øker. Terskelen for å skade det som oppfattes som fiendtlig, synker.»
Hvordan ser vi på respekt?
Respekt og ære er meget sentrale verdier i den muslimske kulturen. Tap av anseelse er så ødeleggende, at man er villig til å drepe sin barn for å gjenopprette sin ære.
I vesten tenker vi at respekt er noe man må gjøre seg fortjent til. Respekt er viktig for oss også, men ikke på samme måte.
Sennels sier videre:
«De fleste muslimer kan ikke vinne vår respekt. Deres umodne oppførsel, deres mangel på bidrag til samfunnet og deres mangel på suksess, gjør dem til de virkelige taperne i våre øyne. Det er heller ikke lett å tilhøre Allahs utvalgte folk, antatt å være bedre enn alle andre, når realitetene er annerledes. De føler at de bare kan oppnå respekt ved å spre frykt og terror. »
Er muslimer fokusert på at andre har skylden?
Går vi inn i en bokhandel i Norge, ser vi hyllemeter på hyllemeter med selvhjelpsbøker der vi kan lære hva vi selv kan gjøre for å få et godt liv. Når noe går galt, vil en moden person først se på hvordan han selv har bidratt til situasjonen.
Sennels forteller at muslimer har en tendens til å skylde på andre.
«Enkeltindividet er underlagt klanen og dens tradisjoner. Det blir lite rom for individuell frihet. Deres bruk av uttrykket inshallah («hvis Allah vil det slik») i diskusjoner om fremtiden, forsterker et inntrykk av at de ikke har styring selv. Uavhengig initiativ blir ofte straffet veldig hardt. Dette former deres måte å tenke og betyr at når noe går galt, er skyldes det alltid noen andre eller situasjonen.»
Han nevner et eksempel fra et rollespill. «Nå får jeg lyst til å slå», sier den innsatte. «Det er fordi han irriterer meg». Altså er det «den andres skyld» – og den innsatte selv aner ikke hvordan han skal kunne håndtere situasjonen på en annen måte.
Kort oppsummert, sier Sennels :
«Alt i alt, utdannes folk i Vesten til å være vennlige, selvsikre, ansvarlige og tolerante mens muslimer læres opp til å være aggressive, usikre, uansvarlige og intolerante.»
Hva kan vi i vesten gjøre?
Nicolai Sennels sier:
«Det byr oss dessverre i mot, men vi i Vesten må forlate vår ydmyke måte å kommunisere på hvis vi skal ha en sjanse til å kommunisere med det muslimske samfunnet. Ellers vil vi ikke oppnå respekt.»
Han påpeker også at vi bør konfrontere dem med deres barnslige oppførsel. Vi i vesten har så lett for å unnskylde vår oppførsel når muslimene overreagerer.
Sennels påpeker også at gutter med aggresjonsproblemer, har det forferdelig vanskelig. De er utsatt for depresjoner, sover dårlig om nettene osv.