Fahad Qureshi har igjen uttalt at han og de fleste andre muslimske miljøer står for hudoodstraffer slik som å straffe utroskap, homofili og frafall fra Islam med døden. (Dagsnytt 18, 16 minutter ut i sendingen)

Han sier videre at han står for at man skal følge norsk lov, men at disse hudoodstraffene er verdier som han forholder seg til. Og det er nok tilfellet – Muhammed har sagt at muslimer skal adlyde lovene i det samfunnet der de bor, samtidig som et samfunn med sharialover er det ønskelige. I den forbindelse må vi ikke glemme at de såkalte hudoodstraffene bare er en liten del av sharia, men det er disse som får mest oppmerksomhet av oss i vesten.

Qureshis uttalelser har satt en støkk i mange nordmenn, spesielt siden han framstår som en ærlig oppriktig mann som vil det gode. Og selvfølgelig – han ønsker det han anser som det beste for menneskeheten. Når vi reagerer negativt på uttalelser om halshogging og steining, sier Qureshi at vi må se disse hudoodlovene i kontekst, og det skal jeg prøve å gjøre nå.

Når vi leser koranen og hadithene med vestlige øyne, ser det ut til at islam er en voldelig religion/ideologi. Samtidig påpeker mange muslimer at islam er en fredens religion. Ber vi om en begrunnelse, får vi gjerne høre et utdrag av koransitatet «Om man dreper et uskyldig menneske uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, er det som å drepe hele menneskeheten,» men jeg blir ikke beroliget. Når ordene « … uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse» utelates, blir jeg veldig usikker. Hva legger man i begrepet «forbrytelse»? Kan vår deltakelse i muslimske land regnes som en forbrytelse som skal straffes?