(Et leserinnlegg som tidligere har stått i Stavanger Aftenblad)

Har høyresiden noe å lære meg om innvandring?

Jeg har alltid ledd litt hånlig av Frps utspill både når det gjelder innvandring. Siden jeg ønsker å være solidarisk med de svake, har jeg tenkt at venstresiden fører den beste politikken. Jeg har også regnet med at samfunnet vårt ville bli kulturelt beriket av andre kulturer, og at et velfungerende «multikulturelt samfunn» var mulig å oppnå. Samtidig trodde jeg at vi hadde all verdens muligheter til å bidra til å redde verden.

Jeg har foraktet innvandringskritiske røster, og må innrømme at jeg rett og slett har følt meg litt moralsk overlegen!  Har jeg vært for naiv?

VG melder om at det i Oslo sentrum ble kjørt en bil med et stort IS-flagg ut bakvinduet, og Fabian Stang vet hvordan dette kan stoppes: – Blir det mer slik reklame for massedrap, voldtekter, slaveri og barneekteskap, må vi møte dem med norske flagg.

Raymond Johansen har også «gode» tiltak på hånd:

– Jeg synes det er verdt å minne om at vi faktisk hadde en totalitær, radikal bevegelse i Norge på 70-tallet, som gikk inn for væpnet revolusjon. Den greide vi å bekjempe med ord, debatt og fri meningsutveksling, slik det skal være i et demokrati.

Vifte med norske flagg, bekjempe med ord…???

Den velkjente barnesangens refreng lyder i hodet mitt mens jeg leser om somaliere – den innvandrergruppen som befinner seg kulturmessig og verdimessig lengst fra nordmenn.

Vi mennesker utvikler strategier som gjør at vi kan mestre våre omgivelser. Hvis man lever i et karrig og krigersk ørkensamfunn vil man ha helt andre verdier og normer enn om man er oppvokst i fredelige Norge.

Man finner vel ikke to samfunn som er mer forskjellige enn det somaliske og det norske?  Vi med vårt feminine, gjennomregulerte jantelov-samfunn, og somalierne som kommer fra et land der staten har brutt sammen, og der ingen bøyer seg for andre enn Allah.