​Hvis flere får behandlet sin asylsøknad i Norge, kan konsekvensene bli store. Vi vil kunne få en ukontrollert flyktningstrøm over Storskog – noe som kan bli umulig å håndtere. Likevel er det mange som aksjonerer for at dette skal skje.
Selv er jeg bekymret for at en uhåndterlig situasjon skal kunne oppstå. Samtidig synes jeg at det er fryktelig at en del migranter ikke skal få behandlet sin asylsøknad i Norge, men sendes tilbake til land der levekårene er dårlige. Jeg synes også at det er surrealistisk at vi i Norge lever i overflod mens andre mennesker sulter i hjel. Og ja, jeg synes at vi skulle ha gjort mye mer

Vi må orke å tro det verste
​Du har kanskje hørt om kvinnen som «plutselig» oppdaget at mannen hadde vært utro? Når hun så tilbake på månedene som hadde gått, fikk hun en aha-opplevelse.  Alle tegn på utroskap som hun tidligere ikke hadde sett, trådte nå tydelig og klart fram for henne – jobbing til langt på kveld, forsinkelser, parfymelukt av klærne – ja, alt det som burde ha avslørt ham for lenge siden. Hun mintes da en venninne hadde prøvd å fortelle henne dette, og at hun da hadde blitt rasende på venninnen som kunne insinuere noe slikt!
 
Dette forteller oss at vi ikke alltid ser det vi ikke tror. Siden kvinnen ikke trodde at mannen kunne være utro, overså hun alle signalene eller tolket dem slik at det passet inn i hennes forståelsesramme. 

Fahad Qureshi har igjen uttalt at han og de fleste andre muslimske miljøer står for hudoodstraffer slik som å straffe utroskap, homofili og frafall fra Islam med døden. (Dagsnytt 18, 16 minutter ut i sendingen)

Han sier videre at han står for at man skal følge norsk lov, men at disse hudoodstraffene er verdier som han forholder seg til. Og det er nok tilfellet – Muhammed har sagt at muslimer skal adlyde lovene i det samfunnet der de bor, samtidig som et samfunn med sharialover er det ønskelige. I den forbindelse må vi ikke glemme at de såkalte hudoodstraffene bare er en liten del av sharia, men det er disse som får mest oppmerksomhet av oss i vesten.

Qureshis uttalelser har satt en støkk i mange nordmenn, spesielt siden han framstår som en ærlig oppriktig mann som vil det gode. Og selvfølgelig – han ønsker det han anser som det beste for menneskeheten. Når vi reagerer negativt på uttalelser om halshogging og steining, sier Qureshi at vi må se disse hudoodlovene i kontekst, og det skal jeg prøve å gjøre nå.

Når vi leser koranen og hadithene med vestlige øyne, ser det ut til at islam er en voldelig religion/ideologi. Samtidig påpeker mange muslimer at islam er en fredens religion. Ber vi om en begrunnelse, får vi gjerne høre et utdrag av koransitatet «Om man dreper et uskyldig menneske uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, er det som å drepe hele menneskeheten,» men jeg blir ikke beroliget. Når ordene « … uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse» utelates, blir jeg veldig usikker. Hva legger man i begrepet «forbrytelse»? Kan vår deltakelse i muslimske land regnes som en forbrytelse som skal straffes?

Boka til Halvor Fosli er flittig debattert, og oppfatningene til debattantene er så fjernt fra hverandre at man kan undres over om de snakker om samme fenomen. Etter å ha tatt denne testen, vil vi forstå at ingen av oss sitter inne med hele sannheten.

Test deg selv! Testen tar bare 1 1/2 minutt!

Fra forlagets omtale: I Fremmed i eget land kommer de som har blitt minoritet i eget land til orde, med sine beretninger, meninger, håp, sorg og bekymringer. 

Da jeg fulgte mitt 3 år gamle barnebarn til barnebursdag, slo han seg skikkelig vrang. Han hylte og skrek av redsel. Han viste tydelig at han ikke ville gå dit uten meg, men siden jeg tolket dette som om han var full av fremmedfrykt, tok jeg ikke hensyn til skrikene hans. Selv om jeg ikke kjente alle gjestene, var jeg sikker på at de var hyggelige.

Siden jeg trodde at dette var en irrasjonell frykt, trengte jeg ikke å ta hensyn til hans redsel.

Klarer vi å stå i smerten vi føler over å ikke å klare å hjelpe alle som er i nød? Klarer vi å gjøre det det som er moralsk riktig, eller velger vi de handlingene som gir en rask lindring av den smerten vi selv måtte føle?

For å bli kvitt vår egen smerte, utfører vi gjerne «gode handlinger». Som oftest vil gleden over å ha gjort noe godt, overskygge kostnaden. Derfor hører vi velgjørere si at «det å gi» er den største glede. Det kan være en stor grad av egoisme knyttet til gode handlinger. Ved å hjelpe, kvitter man seg med sin dårlige samvittighet.